Prosjektet går helt til kjernen i Slow Food sin filosofi..
På Terra Madre 2022 var ordet RegenerAction gjennomgangstemaet. På den ene plakaten Slow Food Bergens Frode Strønen holder opp, er teksten "Beskytt og støtt biodiversitet i vårt vann, jord, frø og kosthold".
I massene som kom tilbake til parsellhagen, var det det knapt "jord"-i betydningen humus, ei heller forutsetning for et liv for meitemark, enzymer, biller, sopp, gjerne 10 000 arter i ett gram jord!
Et minnebilde fra den gang det var jord i parsellhagen.
I 2024 prøvde vi oss på første avling etter at parsellhagen var returnert. Selvsagt med poteter.
Selv om smaken var fremragende, var plantene skrinne, avlingen liten og oppgittheten stor.
Og det ble klart massen-sand, grus, pukk med et tynt lag "jord" oppå, mest var egnet for RegenerAction!
Forhåpentligvis til nytte for flere parselleiere enn bare oss.
Fra våren 2025 begynte vi derfor å "dyrke" fram jorden, etter økologiske prinsipp, med parole ingen giftige eller kunstige "short cuts".
Inntil vi har jord som gir oss avling som ønsket.
Vår prosjektansvarlige er Frode Strønen.
Ta kontakt med oss, post@slowfoodbergen.org
Dette kan bli et særdeles spennende og nyskapende prosjekt. Og gi oss en dypere forståelse av hva jord er, og kunnskap til bedre harmoni mellom natur og oss menneske.
Og ikke minst bedre og mer helsebringende mat.
God-rein-rettferdig.
En detaljert beskrivelse av livskapende prosess.
Sopp fra Hella Sopperi er som kunstverk å regne. Vakre som korallrev. Her presentert på Bergen Matfestival. Gourmetmat. Etterspurt av Bergens restauranter. Men det er en annen egenskap vi er interessert i. Vekstmediumet med soppsporer. En hypereffektiv jordforbedrer- Les mer under.
I år har vi hatt tre kilder til jordforbedringsavfall (dette er sirkeløkonomi!). Bildet til venstre: Halm med soppsporer
fra Hella Sopperi. Det består av 93% fuktet pelletert halm, 7% korn og 0,01% kalkmel Partikkelstørrelsen ligger på mellom 2-10 mm, og består av mange små fibre. Halm ligger på C:N (Carbon:Nitrogen) forhold på ca. 200:1, men kornet øker nitrogennivået i blandingen. Effekten av soppmycelet er at byggesteiner i halmen blir brutt ned: Lignin og cellulose. Dette blir omgjort til enklere sukkerarter. Disse vil frigjøres når mycelet dør, f.eks. ved kompostering. Det er svært få organismer som klarer å bryte ned lignin, så det vil være en fordel for kompostering av halm at det har vokst mycel på det først. Ved kaldkompostering kan det forvente gode soppavlinger underveis. Men i parsellhagen er der mange nedbrytere, slik at det kan bli vanskelig å nytte avlingen. Soppen gjør den nytten den skal for prosjektet. Bildet i midten. Vi henter helt rein sagmugg/flis/spon fra Hardanger Fartøyvernsenter. Soppmycelet bidrar til raskere nedbryting enn hva som ellers ville skjedd. Bildet til høyre. Prosjektleder kompostkverner tynning fra frukttrær som ikke er plantegiftbehandlet og "pas" fra omkringliggende skogkanter, som selje. Det er kvist, greiner og blader i grovere størrelser enn de øvrige komponentene. Fordelen er at det tilfører oksygen i blandingen, som bidrar til god aerob nedbryting, og en jord med bedre grovstruktur for insektliv og meitemark. Dette komposteres sakte, med soppmycelet hjelpet til også her, slik at mer grovmasse kan tilføres over tid.
Halmavfallet blandes med treflis og spres tynt utover parsellen sammen med den grovkvernede tremassen.
Tynt og ofte er bedre enn tykt og sjeldent.
Når grønngjødselen visner om høsten vil den legge seg ned og bli en del av komposteringsmassen. Det er grove fibre og bør legges oppå som jorddekke.
Om våren skal dette være så nedbrudt at matvekster kan plantes.
Mentor Dag Jørund Lønning.
I Vi har vært så heldige at vi har fått med oss stordingen Dr. Philos Dag Jørund Lønning, sosialantropolog og professor i nyskaping og bygdeutvikling, rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB), forfatter og eksperimentell agroøkologisk småbruker!
Dag Jørund er kjent for Jordboka I & II, som går i dybden på temaet for dette prosjektet. En bedre rådgiver kunne vi ikke få. Han er fremst i rekken for et jordbruk som må begynne med at vi bygger opp livet i jorden, i stedet for det vanlige-en langsom ødeleggelse med agronomiske metoder.
Men han er kjent for mye mer, bl.a. forfatter om tiden i Skamtiden-som han kaller vårt samfunnssystem, for mye til å nevne her. Les derfor mer om ham og filosofen hans på bloggen hans komposten.no
