Å produsere mat er en stor belastning for natur og klima. Da er det viktig at mat blir brukt som mat for folk, ikke for fisk, fugl og dyr. Slik blir det nok mat til alle, med høy selvforsyningsgrad. Derfor må matsystem endres.

I Norge produseres det 487 000 tonn bygg (2023). 3000 tonn av dette ble spist av folk-mindre enn 1%. Resten til fôr. Fra gammelt av var bygg en viktig ingrediens i folkemat-en mattradisjon nå nesten glemt. I Hardanger og Voss var "grynasteik"-bygg og saltet og røykt lammekjøtt-tilogmed bryllupskost. For havre er tallene neste like dramatiske. Over 90% av norsk landbruksareal nyttes til dyrefôr. Når dyr spiser det folk kunne spist, går 90% av energien tapt.

Prosjekt mat eller fôr?

"Finnes her nød og sult skyldes det svik" står det i diktet Til Ungdommen av Nordahl Grieg.

Og la oss slå fast: Kloden vår gir nok mat til alle. Og Norges areal på sjø og land gir rikelig mat til alle nordmenn.

Men bildet er ikke tilfeldig. En av Norges beste og sunneste matfisker fra en av de mest miljøvennlige produksjonene blir i alt for stor grad brukt til fôr-først og fremst til oppdrettslaks. 

Globalt er det stor overproduksjon av mat. Som er et av klodens største miljøproblem. Slow Food vil ha en matpolitikk der mat blir brukt til mat.

"Slow Food arbeider for en matpolitikk som fremmer bruk av mat fra lavest mulig nivå i næringskjeden. Sild, makrell, skjell, lam fra beite, bygg, havre og mange andre gode råstoff fra sjø og land. Råvarer for mye god norsk tradisjonsmat. Hvis råvarene nyttes slik, vil Norge ha stor nok matproduksjon til å fø alle nordmenn. Med kost som fremmer folkehelse og personlig velvære.

Det vil være godt for klima, og det blir bedre plass for natur til å være natur.

En god matpolitikk i fredstid er det beste beredskapstiltaket.

Så vil det alltid være mat som må brukes til för.  Uvær har forsinket en fiskebåt slik at fangsten er blitt forringet. En våt sommer har forringet kornkvaliteten. Fornuftige kilder til fôr for oppdrettsfisk og -dyr.